Fiskekniven

Rakfiskmiljø på Kongsberg er stort, og jeg kjenner mange av de ivrige som hvert år legger ned kilovis av fisk. Selvfølgelig sjølfanga fisk, ikke oppdrettsfisk (som de etter sigende bruker i Valdres....)

For et drøyt år siden ble jeg kontaktet av en av Kongsberggutta som har lagt ned fisk i en årrekke. Han pleide dra ut blodranda på fisken med ei teskje, men denne hadde en lei tendens til å forsvinne..... Hans ønske var å få fastmontert denne skjea på en skarp kniv.

Den første kniven måtte justeres litt, skjea var satt feil vei slik at han fikk eggen i håndbaken når han brukte skjea. Men da den ble snudd, var han svært så fornøyd.

Knivene bygges med et ca. 7 cm langt blad, håndsmidd av John Johansson fra Elverum. Skaftet er laget av russisk valbjørk og påsatt solvholk. Slira er i rårandslær, gjerne med eiers initialer preget i fronten.

Er du interressert i en slik kniv, ta kontakt med meg.

Skaftemner.....

Jeg har siden jeg startet å bygge kniver tidlig på 90-tallet, sverget til valbjørk i skaftene mine. Helt til jeg for 12 år siden fant et kjeleunderlag, du vet de runde med hampetau til håndtak som du kan sette varme kjeler på - i Portugal. Det var tverrved av muligens spansk korkeik...
Og med et flott strålemønster.
For 3 år siden kjøpte jeg hus i Tyrkia, og hva ble vel mer naturlig enn å lete etter skaftemner her.

Jeg trålet hele Bodrumhalvøya rundt på de trelastforretningene som var uten å finne den store skatten. Visst var det muligheter, de importerer jo all slags trevirke. Men ikke noe som passet til skaftemner.

Det viste seg at jeg slett ikke trengte gå langt for å finne noe. På fortauet utenfor kjøkkenet i restauranten til min gode venn Ünal, lå det en stor haug med ved til hans tyrkiske steinovn.


Vel... ved og ved... i mine øyne var det en haug med knivskaft.... Store, fine mønsterrike trekubber.

Ünal tok meg med til vedhandleren hvor det lå hauger på hager med.... knivskaft...






Jeg fant raskt 3 kubber tyrkisk eik som nå ligger og tørker og venter på å bli videreforedlet. Den lokale snekkeren hjelper meg å skjære 2,5 cm tykke skiver av kubbene, deretter konturskjærer jeg emnet på bandsag og til slutt...spikkes det under et eldgammelt oliventreet i hagen, et skyggefullt og rolig sted for en pensjonert knivspikker...





Og her er resultatet:

Så nå ser jeg fram til 3 uker med sol, bading, hvitvin, tyrkisk mat og knivspikking.

Velkommen til ny nettside

Hei! Nå har jeg flyttet meg til en bloggside som forhåpentligvis blir oppdatert med nye kniver og interessante innlegg.